Árbók Hins íslenzka fornleifafélags

Ukioqatigiit

Árbók Hins íslenzka fornleifafélags - 01.01.1977, Qupperneq 77

Árbók Hins íslenzka fornleifafélags - 01.01.1977, Qupperneq 77
UM ORÐIÐ VATN(S)KARL 83 vænu, eða einhverri, sem af merkingartilbrigðum orðsins er leidd (,maður; almúgamaður; vinnumaður’). En vegna ummæla Kolsruds skal tekið fram, að ég hefi aldrei rekizt á orðið Jcarl í merkingunni ,riddari‘. Eins og áður er vikið að, kemur orðið vatskall í merkingunni ,vatns- ker‘ fyrir í norskum mállýzkum. Um þetta orð hefur Hjalmar Falk skrifað í Maal og Minne 1922, bls. 172—173. Verður hér tekið upp það, sem máli skiptir fyrir athugun mína á orðinu vatn(s)karl: „Vatskall anfores av Ross fra Fyrisdal i betydningen vannkar. 1 Ordsamling fra Robyggjelaget, utg. av Hannaas, side 64, het- er det: „Vaskadd kaldis de gammeldags messingbæckener eller Kar som hengger paa veggen inden for studoren med vand udi“. . . At vatskall i betydningen vannkar pá en eller anden máte má hore sammen med „kar“ (og „kjorrel"), derfor er der en sterk forhánds sannsynlighet. Heller ikke er der fra nynorsk stand- punkt nogen formell vanskelighet for á anta dette: kall kan meget vel stamme fra et urgermansk *lcazl-, avledning av *kaz „kar“ (gotisk Jcas, gno. lcer). Herved er dog á merke at en hertil svarende gno. nominativ form *lcallr ikke synes á forekomme. De glno. former er vazkall (hyppig i Diplom. Island., i ny-isl. skrevet vatskall), vazlcarl, vatnlcarl ,,vannkrukke“. Disse form- er má da bero pá falsk etymologi, idet ordet er knyttet til kall= karl“. MoM 1922, 172. Þetta er í rauninni eina alvarlega tilraunin, sem ég hefi rekizt á, Þl að skýra uppruna orðsins vatn(s)karl, en hún fær þó með engu móti staðizt.1) Orðið verður ekki skýrt einvörðungu „fra nynorsk standpunkt“, enda gerir Falk sér ljóst, að með einhverju móti verð- Ur að skýra forníslenzku myndirnar. Ef orðið -Jcarl væri leitt af sömu rót og Jcer, er rétt, að frumnorræn mynd þess hefði verið *kazlaR, sem í íslenzku hefði þróazt í *kallr °S væri í nútímaíslenzku *Jcallur (sbr. hrollr<C *hruzlan). Eins og sýnt var, þegar rætt var um form orðsins (sbr. sérstaklega bls. 68— 71 hér að framan), er myndin -lcarl (í orðinu vatnlcarl, vatnskarl) einráð í frumgögnum íslenzkum frá 14. öld og fram á 15. öld með einni undantekningu (uazlcall í Flat. I, 359). Engin dæmi finnast um orðmyndina *Jcallr, eins og Falk tekur fram. 1) Sömu skýringu hefi ég rekizt á í yngri ritum, en veit ekki, hvort hún er þang- að runnin frá Hjalmar Paik.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170

x

Árbók Hins íslenzka fornleifafélags

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Árbók Hins íslenzka fornleifafélags
https://timarit.is/publication/97

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.