Árbók Hins íslenzka fornleifafélags

Ukioqatigiit

Árbók Hins íslenzka fornleifafélags - 01.01.1992, Qupperneq 2

Árbók Hins íslenzka fornleifafélags - 01.01.1992, Qupperneq 2
6 ÁRBÓK FORNLEIFAFÉLAGSINS 1637’, því að annars hefði grópið verið báðum megin eða ekkert. Neðan í þær báðar eru leifar af 7 þumlúnga lángri klauf, og hefir sú klauf verið sett ofan á undirstokkinn, eða sem ýmist hét AURSTOKKUR eða AURSILLA (sjá máldaga Jóns Vigfússonar um Stað í Kinn og Múla) og neglt síðan í gegnum með tveim stórurn trénöglum. Af þessu má helzt ráða, að lítið muni vanta neðan á þær, samt er það eigi með öllu víst, því að klofan gat síðar hafa verið færð upp eptir þeim, hafi fúnað neðan af þeim eins og öðrum stoðum kirkjunnar. Á efri endanum er og eins og leifar af klauf, og tvö stórnaglagöt til að negla stoðina við silluna, sem hefir verið SLAG- SILLA” síðast, en getur vel hafa verið DRAGSILLA’” upphaflega. Um það er eigi hægt neitt að ákveða. Allt bendir sarnt lieldur á það, að lítið vanti ofan og neðan á stoðirnar, enda stendur mjög vel á rósum bæði ofan og neðan, til þess að þær hefði hina upprunalegu lengd að mestu leyti, en þó er það eigi alveg víst, því að klaufin, sem hefir verið í þær ofanverðar, og sem sjást leifar af, gat hafa verið færð ofan í þær síðar, og naglagötin ýngri, enda vita menn, að sumar þess kyns stoðir hafa verið með höfði (caput) að ofan, sem alveg vantar á þessar. En hitt er eigi þarmeð sannað, að allar skála- eða kirkjustoðir hafi haft höfuð, eða hvernig um þær hafi verið búið að ofan. Þær stoðir og stoðapartar úr Hrafnagils-skálanum, er eg hefi séð, fimm að tölu, munu hafa haft sama lag, og líka þykkt og breidd upprunalega; en flestar höfðu þilgrópið báðum megin, ef eg man rétt, og eins minnir mig að væri á þeim 4-5 stoðum og stoðapörtum, er eg sá 1856, úr Mælifells- skálanum. Þær voru líka að öðru leyti eins í laginu, og ef eg man rétt negldar utan á silluna, en ekki með dragi. Tvær af þeim eru nú í safninu í Kaupmannahöfn: Worsaae's nordiske Oldsager 1859, nr. 508. Upp eftir allri annari stoðinni gánga mjög haglega skornar hríngrósir, sem hríngast í 8 bugum, en innan í hverjum bug, nema tveim hinurn efstu, * Það ár var Laufás staður tekinn út í hendur Jóni presti Magnússyni af erfingjum sira Magnúsar Ólafssonar, og voru þá stoðirnar innan við dyr hákirkjunnar og þar fram af forkirkja. Sú kirkja var alveg timburkirkja. Enn fremur er sagt um hina fyrri timbur- kirkju 1631, að hún var þá að falli komin og stólpar allir neðan fúnir, hún var og öll af tré og stórt hús. ** Slagsillu hefi eg heyrt gamla menn kalla sillur tvær, sem liggja á haki á stoðinni, eða stalli, og er þá stoðin negld eða slegin fast við silluna, svo hún eigi gangi fram. *** Dmgsillur hefi eg heyrt kallaðar sillur þær, sem gánga ofan í klauf eða klofu á efri enda stoðanna, sem mun heita drag-, sbr. fjalladmg = lítill dalur, og draglaut neðan í skeifum, þar af nafnið dragstapira, sjá máldaga Jóns Vigfússonar um Stað í Kinn og Múla. Það er og víða getið um dragsillur og höfuðsillur, sem ef til vill gjörir eins líklegt, að dragsillur sé með grópi neðan í fyrir þilið, sem var yzt í kirkjunum, en innri sillurnar eða höfuðsillurn- ar á útbrota-kirkjum hafa ekkert þilgróp haft, því þar var ekkert þil.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186

x

Árbók Hins íslenzka fornleifafélags

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Árbók Hins íslenzka fornleifafélags
https://timarit.is/publication/97

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.